cvs: phpdoc-no / language-defs.ent preface.xml /chapters intro.xml /language basic-syntax.xml
| From: | Knut Urdalen | Date: | Sun, 03 Jun 2007 21:32:25 +0000 |
| Subject: | cvs: phpdoc-no / language-defs.ent preface.xml /chapters intro.xml /language basic-syntax.xml | ||
| Groups: | php.doc.no | ||
| Request: | Send a blank email to doc-no+get-4@lists.php.net to get a copy of this message | ||
knut Sun Jun 3 21:32:25 2007 UTC
Added files:
/phpdoc-no language-defs.ent preface.xml
/phpdoc-no/chapters intro.xml
/phpdoc-no/language basic-syntax.xml
Log:
adding some translated files
http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/language-defs.ent?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/language-defs.ent +++ phpdoc-no/language-defs.ent <!-- $Revision: 1.1 $ --> <!-- Part titles used mostly in manual.xml itself --> <!ENTITY PHPManual "PHP-manualen"> <!ENTITY Date "Dato:"> <!ENTITY GettingStarted "Kom i gang"> <!ENTITY InstallAndConfigure "Installasjon og konfigurasjon"> <!ENTITY Installation "Installasjon"> <!ENTITY LanguageReference "Språket"> <!ENTITY Features "Funksjonalitet"> <!ENTITY Security "Sikkerhet"> <!ENTITY FunctionReference "Funksjoner"> <!ENTITY PECLReference "PECL-funksjonsoversikt"> <!ENTITY AddOnReference "Andre funksjoner"> <!ENTITY Appendices "Tillegg"> <!ENTITY PEAR "PEAR: the PHP Extension and Application Repository"> <!ENTITY FAQ "OSS: Ofte stilte spørsmål"> <!ENTITY FAQabbrev "FAQ"> <!ENTITY Internals "PHP og Zend Engine Internals"> <!ENTITY ZendAPI "Zend API: Hacking av kjernen til PHP"> <!ENTITY FunctionIndex "Funksjonsoversikt"> <!ENTITY CHMEdition "HTML-hjelp"> <!ENTITY ReservedConstants "Reserverte konstanter"> <!ENTITY MissingStuff "Mangler"> <!ENTITY AndSeveralOthers "med flere"> <!ENTITY Version "Versjon"> <!ENTITY Description "Beskrivelse"> <!ENTITY Changeable "Kan endres"> <!ENTITY ConfigureOptions "Konfigurasjonsinnstillinger"> <!ENTITY Default "Standard"> <!ENTITY Definition "Definisjon"> <!ENTITY Functions "Funksjoner"> <!ENTITY Name "Navn"> <!ENTITY Alias "Alias til"> <!-- These are used in reference/$extname/reference.xml and other supplemental files to mark section titles --> <!ENTITY reftitle.changelog '<title>Endringslogg</title>'> <!ENTITY reftitle.classes '<title>Forhåndsdefinerte klasser</title>'> <!ENTITY reftitle.constants '<title>Forhåndsdefinerte konstanter</title>'> <!ENTITY reftitle.constructor '<title>Konstruktør</title>'> <!ENTITY reftitle.description '<title>Beskrivelse</title>'> <!ENTITY reftitle.examples '<title>Eksempler</title>'> <!ENTITY reftitle.exceptions '<title>Unntak</title>'> <!ENTITY reftitle.errors '<title>Feil/Unntak</title>'> <!ENTITY reftitle.install '<title>Installasjon</title>'> <!ENTITY reftitle.intro '<title>Introduksjon</title>'> <!ENTITY reftitle.methods '<title>Metoder</title>'> <!ENTITY reftitle.parameters '<title>Argumenter</title>'> <!ENTITY reftitle.properties '<title>Egenskaper</title>'> <!ENTITY reftitle.required '<title>Krav</title>'> <!ENTITY reftitle.resources '<title>Ressurstyper</title>'> <!ENTITY reftitle.runtime '<title>Kjøretidskonfigurasjon</title>'> <!ENTITY reftitle.returnvalues '<title>Returnverdier</title>'> <!ENTITY reftitle.seealso '<title>Se også</title>'> <!ENTITY reftitle.notes '<title>Notater</title>'> http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/preface.xml?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/preface.xml +++ phpdoc-no/preface.xml <?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> <!-- $Revision: 1.1 $ --> <preface id="preface"> <title>Forord</title> <abstract> <simpara> <acronym>PHP</acronym>, som står for "PHP: Hypertext Preprocessor", er et utbredt åpen-kildekode scriptspråk spesielt egnet for webutvikling og kan brukes direkte i HTML. Syntaksen har paralleller til C, Java og Perl og er lett å lære. Formålet med språket er å gi webutviklere muligheten til enkelt å lage dynamiske websider, men du kan også gjøre mye annet. </simpara> </abstract> <para> Denne manualen består i hovedsak av en <link linkend="funcref"> oversikt over alle funksjoner</link>. Den inneholder også en <link linkend="langref">oversikt over språkt</link>, forklaringer til noen av de viktigste <link linkend="features">egenskapene</link> til PHP og annen <link linkend="appendices">tilleggsinformasjon</link>. </para> <para> Du kan laste ned denne manualen i en rekke andre formater på <ulink url="&url.php.doc.downloads;">&url.php.doc.downloads;</ulink>. Mer informasjon om hvordan denne manualen er laget kan du finne i tillegget <link linkend="about">'Om manualen'</link>. Du kan også lese om <link linkend="history">historien til PHP</link>. </para> &contributors; </preface> <!-- Keep this comment at the end of the file Local variables: mode: sgml sgml-omittag:t sgml-shorttag:t sgml-minimize-attributes:nil sgml-always-quote-attributes:t sgml-indent-step:1 sgml-indent-data:t indent-tabs-mode:nil sgml-parent-document:nil sgml-default-dtd-file:"../manual.ced" sgml-exposed-tags:nil sgml-local-catalogs:nil sgml-local-ecat-files:nil End: vim600: syn=xml fen fdm=syntax fdl=2 si vim: et tw=78 syn=sgml vi: ts=1 sw=1 --> http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/chapters/intro.xml?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/chapters/intro.xml +++ phpdoc-no/chapters/intro.xml <?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> <!-- $Revision: 1.1 $ --> <chapter id="introduction"> <title>Introduksjon</title> <sect1 id="intro-whatis"> <title>Hva er PHP?</title> <para> <acronym>PHP</acronym> (forkortelse for "PHP: Hypertext Preprocessor") er et utbredt åpen-kildekode scriptspråk spesielt egnet for webutvikling og kan brukes direkte i HTML. </para> <para> Enkelt svar, men hva betyr det? Her er et eksempel: </para> <para> <example> <title>Eksempel</title> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <html> <head> <title>Eksempel</title> </head> <body> <?php echo "Hei, jeg er et PHP-script!"; ?> </body> </html> ]]> </programlisting> </example> </para> <para> Legg merke til hvordan dette er forskjellig fra andre script skrevet i andre språk som Perl eller C. I stedet for å skrive et program med mange kommandoer for å skrive ut HTML, kan du skrive HTML med litt kode som gjør noe (i dette tilfelle, skrive ut litt tekst). PHP-kode skrives mellom <link linkend="language.basic-syntax.phpmode">start- og slutt-tagger</link> som gjør at du kan lett gå inn og ut av "PHP-modus". </para> <para> Det som er forskjellen på PHP sammenlignet med for eksempel klient-side JavaScript er at koden kjøres på serveren. Hvis du har et script tilsvarende eksempelet over på serveren din, vil klienten motta resultatet fra scriptet, med ingen mulighet for finne ut hva den underliggende koden er. Du kan til og med sette opp webserveren din slik at alle HTML-filer kan inneholde PHP-kode. På den måten er det ingen måte brukeren kan se hva du bruker. </para> <para> Det beste med PHP er at det er veldig lett for nybegynnere å komme i gang, men allikevel tilby avanserte funksjoner for profesjonelle utviklere. Ikke vær redd for den lange listen av innebygde funksjoner i PHP. Du kan sette deg ned med det en kort stund og skrive enkle script på et par timer. </para> <para> Selv om utvikling i PHP dreier seg mest om server-side scripting, kan du gjøre mye mer med det. Sjekk ut <link linkend="intro-whatcando">Hva kan jeg gjøre med PHP?</link>, eller gå rett til <link linkend="tutorial">tutorialen</link> hvis du bare er interessert i webutvikling. </para> </sect1> <sect1 id="intro-whatcando"> <title>Hva kan jeg gjøre med PHP?</title> <para> Det meste. PHP dreier seg først og fremst om server-side scripting, så du kan gjøre alt et CGI-program kan gjøre, som å ta imot data fra skjemaer, generere dynamiske websider eller sende og motta cookies. Men PHP kan gjøre mye mer. </para> <para> Det er tre hovedområder hvor PHP brukes: <itemizedlist> <listitem> <simpara> Server-side scripting. Dette er den tradisjonelle og hovedfokuset til PHP. Du trenger tre ting for å få til dette. PHP-tolkeren (CGI eller server-modul), en webserver og en nettleser. Du må kjøre webserveren mot en installasjon av PHP. Du får tilgang til resultatet av PHP-programmet med en nettleser. Alle disse kan kjøres på din egen maskin hvis du bare eksperimenterer med PHP-programmering. Se <link linkend="install">installasjonsveiledningen</link> for mere informasjon. </simpara> </listitem> <listitem> <simpara> Kommandolinje-scripting. Du kan skrive PHP-kode som kan kjøres uten uten en server eller nettleser. Du trenger bare PHP-tolkeren for å få til dette. Denne måten å kode på er ideell for program som skal kjøres på intervall med cron (på *nix eller Linux) eller Task Scheduler (på Windows). Disse programmene kan også bli brukt til å enkel behandling av tekst. Se <link linkend="features.commandline">PHP på kommandolinjen</link> for mere informasjon. </simpara> </listitem> <listitem> <simpara> Skrivebordsapplikasjoner. PHP er nok ikke best egnet til å utvikle skrivebordsapplikasjoner med et grafisk brukergrensesnitt, men hvis du kjenner PHP godt, og vil bruke noen av de avanserte funksjonene i PHP på klient-siden kan du bruke PHP-GTK til å skrive slike programmer. Du har også muligheten til å skrive kryss-plattform programmer på denne måten. PHP-GTK et et tillegg til PHP og ikke tilgjengelig i standard-distribusjonen. Hvis du er interessert i PHP-GTK, sjekk ut <ulink url="&url.php.gtk;">prosjektets egen hjemmeside</ulink>. </simpara> </listitem> </itemizedlist> </para> <para> PHP kan brukes på alle vanlige operativsystemer, inkludert Linux, mange Unix-varianter (inkludert HP-UX, Solaris og OpenBSD) Microsoft Windows, Mac OS X, RISC OS. PHP støtter også de aller fleste webservere. Dette inkluderer Apache, Microsoft Internet Information Server, Personal Web Server, Netscape og iPlanet servere, Oreilly Website Pro server, Caudium, Xitami, OmniHTTPd, og mange fler. For de fleste webserverne har PHP en egen modul, for de andre som støtter CGI-standarden kan PHP fungere som en CGI-prosessor. </para> <para> Med PHP kan du selv velge operativsystem og webserver. Videre har du også muligheten til å bruke prosedyrebasert programmering eller objektorientert programmering, eller en kombinasjon. Selv om ikke alle objektorienterte egenskaper finnes i PHP 4 er mange kobebiblioteker og større applikasjoner (inkludert PEAR) skrevet bare ved bruk av objektorientering. PHP 5 løser svakhetene til objektorienteringen i PHP 4 og introduserer en helt ny objektmodell. </para> <para> PHP produserer ikke bare HTML. Med PHP kan du generere bilder, PDF-filer eller til og med Flash-filer (med libswf og Ming). Du kan også enkelt skrive ut tekst som XHTML eller en hvilken som helst XML-fil. PHP kan automatisk generere slik filer og lagre de på filsystemet istedet slik at du får et mellomlager for dynamisk innhold. </para> <para> En av de best og mest brukte funksjonene i PHP er støtten for en rekke databasemotorer. Det å utvikle en database-drevet webside er utrolig enkelt. Følgende database er støttet: <blockquote> <simplelist columns="3"> <member>Adabas D</member> <member>dBase</member> <member>Empress</member> <member>FilePro (read-only)</member> <member>Hyperwave</member> <member>IBM DB2</member> <member>Informix</member> <member>Ingres</member> <member>InterBase</member> <member>FrontBase</member> <member>mSQL</member> <member>Direct MS-SQL</member> <member>MySQL</member> <member>ODBC</member> <member>Oracle (OCI7 and OCI8)</member> <member>Ovrimos</member> <member>PostgreSQL</member> <member>SQLite</member> <member>Solid</member> <member>Sybase</member> <member>Velocis</member> <member>Unix dbm</member> </simplelist> </blockquote> Vi har også et abstraksjonslag for databaser (kalt PDO) som gjør det mulig å bruke alle databaseservere som støttes av den. I tillegg støtter PHP ODBC (Open Database Connection-standarden) så du kan koble til alle andre databaser som støtter denne standarden. </para> <para> PHP støtter også andre tjenester som bruke protokoller som LDAP, IMAP, SNMP, NNTP, POP3, HTTP, COM (på Windows) og en rekke andre. Du kan også åpne en direkte tilkobling via en "socket" og bruke andre protokoller. PHP støtter WDDX-utveksling mellom teoretisk sett alle språk for webutvikling og opprettelse av Java-objekter som kan brukes som PHP-objekter. Det finnes også et tillegg for CORBA for å få tilgang til eksterne objekter. </para> <para> PHP har en rekke nyttige funksjoner for behandling av tekst. Fra utvidet POSIX eller Perl's regulære uttrykk til XML-tolking. Tolking av XML i PHP 4 skjer gjennom SAX og DOM standarden. Du kan også bruke XSLT til å transformere XML-dokumenter. PHP 5 standardiserer alle XML-funksjonene på libxml2 og utvider funksjonalitetn med SimpleXML og XMLReader støtten. </para> <para> Siste men ikke minst har vi mange andre interessante funksjoner: søkemotorfunksjonene i mnoGoSearch, IRC-funksjoner, komprimeringsstøtte (gzip, bz2, zip), kalender og datohåndtering, oversetting etc... </para> <para> Som du ser er ikke denne siden nok til å liste alle funksjonene og fordelene med PHP. Les mer om <link linkend="install">installasjon av PHP</link>, og se <link linkend="funcref">dokumentasjon av funksjoner</link> for alle detaljer om funksjonene som er nevnt her. </para> </sect1> </chapter> <!-- Keep this comment at the end of the file Local variables: mode: sgml sgml-omittag:t sgml-shorttag:t sgml-minimize-attributes:nil sgml-always-quote-attributes:t sgml-indent-step:1 sgml-indent-data:t indent-tabs-mode:nil sgml-parent-document:nil sgml-default-dtd-file:"../../manual.ced" sgml-exposed-tags:nil sgml-local-catalogs:nil sgml-local-ecat-files:nil End: vim600: syn=xml fen fdm=syntax fdl=2 si vim: et tw=78 syn=sgml vi: ts=1 sw=1 --> http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/language/basic-syntax.xml?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/language/basic-syntax.xml +++ phpdoc-no/language/basic-syntax.xml <?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> <!-- $Revision: 1.1 $ --> <chapter id="language.basic-syntax"> <title>Syntaks</title> <sect1 id="language.basic-syntax.phpmode"> <title>PHP-modus</title> <para> Når PHP tolker en fil leter den etter start- og slutt-tagger som forteller når PHP skal starte og stoppe tolkning av koden. Ved å tolke filer på denne måten tillater PHP å bli brukt i alle type dokumenter siden alt utenfor det som står mellom start- og slutt-taggene ignoreres av PHP. Stort sett vil du se PHP som endel av et HTML-dokument som i dette eksempelet. <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <p>Dette ignoreres av PHP.</p> <?php echo 'Mens dette tolkes av PHP.'; ?> <p>Dette ignoreres også av PHP.</p> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> <para> Du kan også bruke mer avanserte strukturer: <example> <title>PHP-modus med betingelser</title> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php if ($uttrykk) { ?> <strong>Dette er sant.</strong> <?php } else { ?> <strong>Dette er usant.</strong> <?php } ?> ]]> </programlisting> </example> Dette fungerer som ventet fordi når PHP treffer slutt-taggen ?> begynner den å skrive ut alt som finnes (med unntak av påfølgende linjeskift - se <link linkend="language.basic-syntax.instruction-separation">separasjon av instruksjoner</link>) inntil den treffer en ny start-tag. Dette eksempelet er selvsagt veldig forenklet, men for å skrive ut store mengder tekst er det generelt mer effektivt å gå ut av PHP-modus istedet for å sende all teksten gjennom <function>echo</function> eller <function>print</function>. </para> <para> Det finnes fire forskjellige par av start- og slutt-tagger som kan brukes i PHP. To av disse, <?php ?> og <script language="php"> </script>, er alltid tilgjengelig. De andre to er "short tags" og <productname>ASP</productname>-tagger, som kan aktiveres i &php.ini;. Selvom mange kanskje synes "short tags" og <productname>ASP</productname>-tagger er naturlig så er de mindre portable og er derfor ikke anbefalt. <note> <para> Merk at hvis du bruker PHP i XML eller XHTML må du bruke <?php ?> for å følge standarden. </para> </note> </para> <para> <example> <title>Start- og slutt-tagger</title> <programlisting role="php"> <![CDATA[ 1. <?php echo 'hvis du vil lage XHTML- eller XML-dokumenter gjør du slik:'; ?> 2. <script language="php"> echo 'noen editorer (som FrontPage) liker ikke server-side kode'; </script> 3. <? echo 'dette er det enkleste, en SGML-instruksjon'; ?> <?= uttrykk ?> Dette er en snarvei for "<? echo uttrykk ?>" 4. <% echo 'Du kan alternativt bruke ASP-tagger'; %> <%= $variabel; # Dette er en snarvei for "<% echo . . ." %> ]]> </programlisting> </example> </para> <para> Mens taggene som du ser i eksempel en og to er alltid tilgjengelige så er eksempel en den varianten som er mest brukt og anbefalt av de to. </para> <para> "Short tags" (eksempel tre) er bare tilgjengelig når de er aktivert gjennom <link linkend="ini.short-open-tag">short_open_tag</link> &php.ini; direktivet, eller hvis PHP er kompilert med <option>--enable-short-tags</option>. <note> <para> Hvis du bruker PHP 3 kan du også aktivere "short tags" med <function>short_tags</function>-funksjonen. <emphasis>Dette er bare mulig i PHP 3!</emphasis> </para> </note> </para> <para> <productname>ASP</productname>-tagger (eksempel fire) er bare tilgjengelig når de er aktivert med <link linkend="ini.asp-tags">asp_tags</link> &php.ini; direktivet. <note> <para> Støtte for <productname>ASP</productname>-tagger ble lagt til i 3.0.4. </para> </note> </para> <para> <note> <para> Bruk av "short tags" bør avverges hvis du utvikler programmer eller biblioteker som skal distribueres eller installeres på PHP servere du ikke har kontroll over fordi "short tags" ikke nødvendigvis er aktivert. </para> </note> </para> </sect1> <sect1 id="language.basic-syntax.instruction-separation"> <title>Separasjon av instruksjoner</title> <para> Som i C og Perl trenger PHP et semikolon på slutten av hvert uttrykk. Slutt-taggen til en blokk med PHP-kode legger implisitt til et semikolon - som betyr at du trenger ikke terminere siste linje innenfor en kodeblokk. <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php echo 'Dette er en test'; ?> <?php echo 'Dette er en test' ?> <?php echo 'Vi fjernet slutt-taggen'; ]]> </programlisting> </informalexample> <note> <para> Slutt-taggen til en PHP-blokk på slutten av fila er valgfritt. Det kan være nyttig å sløyfe denne slik at du unngår eventuelle uønskede blanke tegn når du bruker <function>include</function> eller <function>require</function> og du ønsker å endre HTTP-headeren på et senere tidspunkt i koden din. </para> </note> </para> </sect1> <sect1 id="language.basic-syntax.comments"> <title>Kommentarer</title> <para> PHP støtter 'C', 'C++' og Unix shell-måten (Perl måten) å kommentere kode på. For eksempel: <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php echo 'En test'; // Dette er en kommentar på en linje /* Dette er en kommentar som går over flere linjer */ echo 'En annen test'; echo 'En siste test'; # Dette er også en kommentar på en linje ?> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> <simpara> Kommentarer på en linje fungerer bare til slutten av linjen. Det betyr at HTML-kode etter <literal>// ... ?></literal> eller <literal># ... ?></literal> VIL skrives ut: ?> hopper ut av PHP-modus og returnerer HTML-modus som <literal>//</literal> eller <literal>#</literal> ikke kan påvirke. Hvis <link linkend="ini.asp-tags">asp_tags</link> er slått på, vil PHP reagere på samme måten med <literal>// %></literal> og <literal># %></literal>. Derimot hopper ikke <literal></script></literal> taggen ut av PHP-modus med kommentarer på en linje. </simpara> <para> <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <h1>Dette er et <?php # echo 'enkelt';?> eksempel.</h1> <p>Overskriften over vil si 'Dette er et eksempel'.</p> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> <simpara> 'C'-kommentarer slutter på første forekomst av <literal>*/</literal>. Vær sikker på at du ikke nester 'C'-kommentarer. Det er lett å gjøre denne feilen hvis du prøver å kommentere ut store mengder kode. </simpara> <para> <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php /* echo 'Dette er en test'; /* Denne kommentarer skaper problemer */ */ ?> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> </sect1> </chapter> <!-- Keep this comment at the end of the file Local variables: mode: sgml sgml-omittag:t sgml-shorttag:t sgml-minimize-attributes:nil sgml-always-quote-attributes:t sgml-indent-step:1 sgml-indent-data:t indent-tabs-mode:nil sgml-parent-document:nil sgml-default-dtd-file:"../../manual.ced" sgml-exposed-tags:nil sgml-local-catalogs:nil sgml-local-ecat-files:nil End: vim600: syn=xml fen fdm=syntax fdl=2 si vim: et tw=78 syn=sgml vi: ts=1 sw=1 -->
http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/language-defs.ent?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/language-defs.ent +++ phpdoc-no/language-defs.ent <!-- $Revision: 1.1 $ --> <!-- Part titles used mostly in manual.xml itself --> <!ENTITY PHPManual "PHP-manualen"> <!ENTITY Date "Dato:"> <!ENTITY GettingStarted "Kom i gang"> <!ENTITY InstallAndConfigure "Installasjon og konfigurasjon"> <!ENTITY Installation "Installasjon"> <!ENTITY LanguageReference "Språket"> <!ENTITY Features "Funksjonalitet"> <!ENTITY Security "Sikkerhet"> <!ENTITY FunctionReference "Funksjoner"> <!ENTITY PECLReference "PECL-funksjonsoversikt"> <!ENTITY AddOnReference "Andre funksjoner"> <!ENTITY Appendices "Tillegg"> <!ENTITY PEAR "PEAR: the PHP Extension and Application Repository"> <!ENTITY FAQ "OSS: Ofte stilte spørsmål"> <!ENTITY FAQabbrev "FAQ"> <!ENTITY Internals "PHP og Zend Engine Internals"> <!ENTITY ZendAPI "Zend API: Hacking av kjernen til PHP"> <!ENTITY FunctionIndex "Funksjonsoversikt"> <!ENTITY CHMEdition "HTML-hjelp"> <!ENTITY ReservedConstants "Reserverte konstanter"> <!ENTITY MissingStuff "Mangler"> <!ENTITY AndSeveralOthers "med flere"> <!ENTITY Version "Versjon"> <!ENTITY Description "Beskrivelse"> <!ENTITY Changeable "Kan endres"> <!ENTITY ConfigureOptions "Konfigurasjonsinnstillinger"> <!ENTITY Default "Standard"> <!ENTITY Definition "Definisjon"> <!ENTITY Functions "Funksjoner"> <!ENTITY Name "Navn"> <!ENTITY Alias "Alias til"> <!-- These are used in reference/$extname/reference.xml and other supplemental files to mark section titles --> <!ENTITY reftitle.changelog '<title>Endringslogg</title>'> <!ENTITY reftitle.classes '<title>Forhåndsdefinerte klasser</title>'> <!ENTITY reftitle.constants '<title>Forhåndsdefinerte konstanter</title>'> <!ENTITY reftitle.constructor '<title>Konstruktør</title>'> <!ENTITY reftitle.description '<title>Beskrivelse</title>'> <!ENTITY reftitle.examples '<title>Eksempler</title>'> <!ENTITY reftitle.exceptions '<title>Unntak</title>'> <!ENTITY reftitle.errors '<title>Feil/Unntak</title>'> <!ENTITY reftitle.install '<title>Installasjon</title>'> <!ENTITY reftitle.intro '<title>Introduksjon</title>'> <!ENTITY reftitle.methods '<title>Metoder</title>'> <!ENTITY reftitle.parameters '<title>Argumenter</title>'> <!ENTITY reftitle.properties '<title>Egenskaper</title>'> <!ENTITY reftitle.required '<title>Krav</title>'> <!ENTITY reftitle.resources '<title>Ressurstyper</title>'> <!ENTITY reftitle.runtime '<title>Kjøretidskonfigurasjon</title>'> <!ENTITY reftitle.returnvalues '<title>Returnverdier</title>'> <!ENTITY reftitle.seealso '<title>Se også</title>'> <!ENTITY reftitle.notes '<title>Notater</title>'> http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/preface.xml?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/preface.xml +++ phpdoc-no/preface.xml <?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> <!-- $Revision: 1.1 $ --> <preface id="preface"> <title>Forord</title> <abstract> <simpara> <acronym>PHP</acronym>, som står for "PHP: Hypertext Preprocessor", er et utbredt åpen-kildekode scriptspråk spesielt egnet for webutvikling og kan brukes direkte i HTML. Syntaksen har paralleller til C, Java og Perl og er lett å lære. Formålet med språket er å gi webutviklere muligheten til enkelt å lage dynamiske websider, men du kan også gjøre mye annet. </simpara> </abstract> <para> Denne manualen består i hovedsak av en <link linkend="funcref"> oversikt over alle funksjoner</link>. Den inneholder også en <link linkend="langref">oversikt over språkt</link>, forklaringer til noen av de viktigste <link linkend="features">egenskapene</link> til PHP og annen <link linkend="appendices">tilleggsinformasjon</link>. </para> <para> Du kan laste ned denne manualen i en rekke andre formater på <ulink url="&url.php.doc.downloads;">&url.php.doc.downloads;</ulink>. Mer informasjon om hvordan denne manualen er laget kan du finne i tillegget <link linkend="about">'Om manualen'</link>. Du kan også lese om <link linkend="history">historien til PHP</link>. </para> &contributors; </preface> <!-- Keep this comment at the end of the file Local variables: mode: sgml sgml-omittag:t sgml-shorttag:t sgml-minimize-attributes:nil sgml-always-quote-attributes:t sgml-indent-step:1 sgml-indent-data:t indent-tabs-mode:nil sgml-parent-document:nil sgml-default-dtd-file:"../manual.ced" sgml-exposed-tags:nil sgml-local-catalogs:nil sgml-local-ecat-files:nil End: vim600: syn=xml fen fdm=syntax fdl=2 si vim: et tw=78 syn=sgml vi: ts=1 sw=1 --> http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/chapters/intro.xml?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/chapters/intro.xml +++ phpdoc-no/chapters/intro.xml <?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> <!-- $Revision: 1.1 $ --> <chapter id="introduction"> <title>Introduksjon</title> <sect1 id="intro-whatis"> <title>Hva er PHP?</title> <para> <acronym>PHP</acronym> (forkortelse for "PHP: Hypertext Preprocessor") er et utbredt åpen-kildekode scriptspråk spesielt egnet for webutvikling og kan brukes direkte i HTML. </para> <para> Enkelt svar, men hva betyr det? Her er et eksempel: </para> <para> <example> <title>Eksempel</title> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <html> <head> <title>Eksempel</title> </head> <body> <?php echo "Hei, jeg er et PHP-script!"; ?> </body> </html> ]]> </programlisting> </example> </para> <para> Legg merke til hvordan dette er forskjellig fra andre script skrevet i andre språk som Perl eller C. I stedet for å skrive et program med mange kommandoer for å skrive ut HTML, kan du skrive HTML med litt kode som gjør noe (i dette tilfelle, skrive ut litt tekst). PHP-kode skrives mellom <link linkend="language.basic-syntax.phpmode">start- og slutt-tagger</link> som gjør at du kan lett gå inn og ut av "PHP-modus". </para> <para> Det som er forskjellen på PHP sammenlignet med for eksempel klient-side JavaScript er at koden kjøres på serveren. Hvis du har et script tilsvarende eksempelet over på serveren din, vil klienten motta resultatet fra scriptet, med ingen mulighet for finne ut hva den underliggende koden er. Du kan til og med sette opp webserveren din slik at alle HTML-filer kan inneholde PHP-kode. På den måten er det ingen måte brukeren kan se hva du bruker. </para> <para> Det beste med PHP er at det er veldig lett for nybegynnere å komme i gang, men allikevel tilby avanserte funksjoner for profesjonelle utviklere. Ikke vær redd for den lange listen av innebygde funksjoner i PHP. Du kan sette deg ned med det en kort stund og skrive enkle script på et par timer. </para> <para> Selv om utvikling i PHP dreier seg mest om server-side scripting, kan du gjøre mye mer med det. Sjekk ut <link linkend="intro-whatcando">Hva kan jeg gjøre med PHP?</link>, eller gå rett til <link linkend="tutorial">tutorialen</link> hvis du bare er interessert i webutvikling. </para> </sect1> <sect1 id="intro-whatcando"> <title>Hva kan jeg gjøre med PHP?</title> <para> Det meste. PHP dreier seg først og fremst om server-side scripting, så du kan gjøre alt et CGI-program kan gjøre, som å ta imot data fra skjemaer, generere dynamiske websider eller sende og motta cookies. Men PHP kan gjøre mye mer. </para> <para> Det er tre hovedområder hvor PHP brukes: <itemizedlist> <listitem> <simpara> Server-side scripting. Dette er den tradisjonelle og hovedfokuset til PHP. Du trenger tre ting for å få til dette. PHP-tolkeren (CGI eller server-modul), en webserver og en nettleser. Du må kjøre webserveren mot en installasjon av PHP. Du får tilgang til resultatet av PHP-programmet med en nettleser. Alle disse kan kjøres på din egen maskin hvis du bare eksperimenterer med PHP-programmering. Se <link linkend="install">installasjonsveiledningen</link> for mere informasjon. </simpara> </listitem> <listitem> <simpara> Kommandolinje-scripting. Du kan skrive PHP-kode som kan kjøres uten uten en server eller nettleser. Du trenger bare PHP-tolkeren for å få til dette. Denne måten å kode på er ideell for program som skal kjøres på intervall med cron (på *nix eller Linux) eller Task Scheduler (på Windows). Disse programmene kan også bli brukt til å enkel behandling av tekst. Se <link linkend="features.commandline">PHP på kommandolinjen</link> for mere informasjon. </simpara> </listitem> <listitem> <simpara> Skrivebordsapplikasjoner. PHP er nok ikke best egnet til å utvikle skrivebordsapplikasjoner med et grafisk brukergrensesnitt, men hvis du kjenner PHP godt, og vil bruke noen av de avanserte funksjonene i PHP på klient-siden kan du bruke PHP-GTK til å skrive slike programmer. Du har også muligheten til å skrive kryss-plattform programmer på denne måten. PHP-GTK et et tillegg til PHP og ikke tilgjengelig i standard-distribusjonen. Hvis du er interessert i PHP-GTK, sjekk ut <ulink url="&url.php.gtk;">prosjektets egen hjemmeside</ulink>. </simpara> </listitem> </itemizedlist> </para> <para> PHP kan brukes på alle vanlige operativsystemer, inkludert Linux, mange Unix-varianter (inkludert HP-UX, Solaris og OpenBSD) Microsoft Windows, Mac OS X, RISC OS. PHP støtter også de aller fleste webservere. Dette inkluderer Apache, Microsoft Internet Information Server, Personal Web Server, Netscape og iPlanet servere, Oreilly Website Pro server, Caudium, Xitami, OmniHTTPd, og mange fler. For de fleste webserverne har PHP en egen modul, for de andre som støtter CGI-standarden kan PHP fungere som en CGI-prosessor. </para> <para> Med PHP kan du selv velge operativsystem og webserver. Videre har du også muligheten til å bruke prosedyrebasert programmering eller objektorientert programmering, eller en kombinasjon. Selv om ikke alle objektorienterte egenskaper finnes i PHP 4 er mange kobebiblioteker og større applikasjoner (inkludert PEAR) skrevet bare ved bruk av objektorientering. PHP 5 løser svakhetene til objektorienteringen i PHP 4 og introduserer en helt ny objektmodell. </para> <para> PHP produserer ikke bare HTML. Med PHP kan du generere bilder, PDF-filer eller til og med Flash-filer (med libswf og Ming). Du kan også enkelt skrive ut tekst som XHTML eller en hvilken som helst XML-fil. PHP kan automatisk generere slik filer og lagre de på filsystemet istedet slik at du får et mellomlager for dynamisk innhold. </para> <para> En av de best og mest brukte funksjonene i PHP er støtten for en rekke databasemotorer. Det å utvikle en database-drevet webside er utrolig enkelt. Følgende database er støttet: <blockquote> <simplelist columns="3"> <member>Adabas D</member> <member>dBase</member> <member>Empress</member> <member>FilePro (read-only)</member> <member>Hyperwave</member> <member>IBM DB2</member> <member>Informix</member> <member>Ingres</member> <member>InterBase</member> <member>FrontBase</member> <member>mSQL</member> <member>Direct MS-SQL</member> <member>MySQL</member> <member>ODBC</member> <member>Oracle (OCI7 and OCI8)</member> <member>Ovrimos</member> <member>PostgreSQL</member> <member>SQLite</member> <member>Solid</member> <member>Sybase</member> <member>Velocis</member> <member>Unix dbm</member> </simplelist> </blockquote> Vi har også et abstraksjonslag for databaser (kalt PDO) som gjør det mulig å bruke alle databaseservere som støttes av den. I tillegg støtter PHP ODBC (Open Database Connection-standarden) så du kan koble til alle andre databaser som støtter denne standarden. </para> <para> PHP støtter også andre tjenester som bruke protokoller som LDAP, IMAP, SNMP, NNTP, POP3, HTTP, COM (på Windows) og en rekke andre. Du kan også åpne en direkte tilkobling via en "socket" og bruke andre protokoller. PHP støtter WDDX-utveksling mellom teoretisk sett alle språk for webutvikling og opprettelse av Java-objekter som kan brukes som PHP-objekter. Det finnes også et tillegg for CORBA for å få tilgang til eksterne objekter. </para> <para> PHP har en rekke nyttige funksjoner for behandling av tekst. Fra utvidet POSIX eller Perl's regulære uttrykk til XML-tolking. Tolking av XML i PHP 4 skjer gjennom SAX og DOM standarden. Du kan også bruke XSLT til å transformere XML-dokumenter. PHP 5 standardiserer alle XML-funksjonene på libxml2 og utvider funksjonalitetn med SimpleXML og XMLReader støtten. </para> <para> Siste men ikke minst har vi mange andre interessante funksjoner: søkemotorfunksjonene i mnoGoSearch, IRC-funksjoner, komprimeringsstøtte (gzip, bz2, zip), kalender og datohåndtering, oversetting etc... </para> <para> Som du ser er ikke denne siden nok til å liste alle funksjonene og fordelene med PHP. Les mer om <link linkend="install">installasjon av PHP</link>, og se <link linkend="funcref">dokumentasjon av funksjoner</link> for alle detaljer om funksjonene som er nevnt her. </para> </sect1> </chapter> <!-- Keep this comment at the end of the file Local variables: mode: sgml sgml-omittag:t sgml-shorttag:t sgml-minimize-attributes:nil sgml-always-quote-attributes:t sgml-indent-step:1 sgml-indent-data:t indent-tabs-mode:nil sgml-parent-document:nil sgml-default-dtd-file:"../../manual.ced" sgml-exposed-tags:nil sgml-local-catalogs:nil sgml-local-ecat-files:nil End: vim600: syn=xml fen fdm=syntax fdl=2 si vim: et tw=78 syn=sgml vi: ts=1 sw=1 --> http://cvs.php.net/viewvc.cgi/phpdoc-no/language/basic-syntax.xml?view=markup&rev=1.1 Index: phpdoc-no/language/basic-syntax.xml +++ phpdoc-no/language/basic-syntax.xml <?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?> <!-- $Revision: 1.1 $ --> <chapter id="language.basic-syntax"> <title>Syntaks</title> <sect1 id="language.basic-syntax.phpmode"> <title>PHP-modus</title> <para> Når PHP tolker en fil leter den etter start- og slutt-tagger som forteller når PHP skal starte og stoppe tolkning av koden. Ved å tolke filer på denne måten tillater PHP å bli brukt i alle type dokumenter siden alt utenfor det som står mellom start- og slutt-taggene ignoreres av PHP. Stort sett vil du se PHP som endel av et HTML-dokument som i dette eksempelet. <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <p>Dette ignoreres av PHP.</p> <?php echo 'Mens dette tolkes av PHP.'; ?> <p>Dette ignoreres også av PHP.</p> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> <para> Du kan også bruke mer avanserte strukturer: <example> <title>PHP-modus med betingelser</title> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php if ($uttrykk) { ?> <strong>Dette er sant.</strong> <?php } else { ?> <strong>Dette er usant.</strong> <?php } ?> ]]> </programlisting> </example> Dette fungerer som ventet fordi når PHP treffer slutt-taggen ?> begynner den å skrive ut alt som finnes (med unntak av påfølgende linjeskift - se <link linkend="language.basic-syntax.instruction-separation">separasjon av instruksjoner</link>) inntil den treffer en ny start-tag. Dette eksempelet er selvsagt veldig forenklet, men for å skrive ut store mengder tekst er det generelt mer effektivt å gå ut av PHP-modus istedet for å sende all teksten gjennom <function>echo</function> eller <function>print</function>. </para> <para> Det finnes fire forskjellige par av start- og slutt-tagger som kan brukes i PHP. To av disse, <?php ?> og <script language="php"> </script>, er alltid tilgjengelig. De andre to er "short tags" og <productname>ASP</productname>-tagger, som kan aktiveres i &php.ini;. Selvom mange kanskje synes "short tags" og <productname>ASP</productname>-tagger er naturlig så er de mindre portable og er derfor ikke anbefalt. <note> <para> Merk at hvis du bruker PHP i XML eller XHTML må du bruke <?php ?> for å følge standarden. </para> </note> </para> <para> <example> <title>Start- og slutt-tagger</title> <programlisting role="php"> <![CDATA[ 1. <?php echo 'hvis du vil lage XHTML- eller XML-dokumenter gjør du slik:'; ?> 2. <script language="php"> echo 'noen editorer (som FrontPage) liker ikke server-side kode'; </script> 3. <? echo 'dette er det enkleste, en SGML-instruksjon'; ?> <?= uttrykk ?> Dette er en snarvei for "<? echo uttrykk ?>" 4. <% echo 'Du kan alternativt bruke ASP-tagger'; %> <%= $variabel; # Dette er en snarvei for "<% echo . . ." %> ]]> </programlisting> </example> </para> <para> Mens taggene som du ser i eksempel en og to er alltid tilgjengelige så er eksempel en den varianten som er mest brukt og anbefalt av de to. </para> <para> "Short tags" (eksempel tre) er bare tilgjengelig når de er aktivert gjennom <link linkend="ini.short-open-tag">short_open_tag</link> &php.ini; direktivet, eller hvis PHP er kompilert med <option>--enable-short-tags</option>. <note> <para> Hvis du bruker PHP 3 kan du også aktivere "short tags" med <function>short_tags</function>-funksjonen. <emphasis>Dette er bare mulig i PHP 3!</emphasis> </para> </note> </para> <para> <productname>ASP</productname>-tagger (eksempel fire) er bare tilgjengelig når de er aktivert med <link linkend="ini.asp-tags">asp_tags</link> &php.ini; direktivet. <note> <para> Støtte for <productname>ASP</productname>-tagger ble lagt til i 3.0.4. </para> </note> </para> <para> <note> <para> Bruk av "short tags" bør avverges hvis du utvikler programmer eller biblioteker som skal distribueres eller installeres på PHP servere du ikke har kontroll over fordi "short tags" ikke nødvendigvis er aktivert. </para> </note> </para> </sect1> <sect1 id="language.basic-syntax.instruction-separation"> <title>Separasjon av instruksjoner</title> <para> Som i C og Perl trenger PHP et semikolon på slutten av hvert uttrykk. Slutt-taggen til en blokk med PHP-kode legger implisitt til et semikolon - som betyr at du trenger ikke terminere siste linje innenfor en kodeblokk. <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php echo 'Dette er en test'; ?> <?php echo 'Dette er en test' ?> <?php echo 'Vi fjernet slutt-taggen'; ]]> </programlisting> </informalexample> <note> <para> Slutt-taggen til en PHP-blokk på slutten av fila er valgfritt. Det kan være nyttig å sløyfe denne slik at du unngår eventuelle uønskede blanke tegn når du bruker <function>include</function> eller <function>require</function> og du ønsker å endre HTTP-headeren på et senere tidspunkt i koden din. </para> </note> </para> </sect1> <sect1 id="language.basic-syntax.comments"> <title>Kommentarer</title> <para> PHP støtter 'C', 'C++' og Unix shell-måten (Perl måten) å kommentere kode på. For eksempel: <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php echo 'En test'; // Dette er en kommentar på en linje /* Dette er en kommentar som går over flere linjer */ echo 'En annen test'; echo 'En siste test'; # Dette er også en kommentar på en linje ?> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> <simpara> Kommentarer på en linje fungerer bare til slutten av linjen. Det betyr at HTML-kode etter <literal>// ... ?></literal> eller <literal># ... ?></literal> VIL skrives ut: ?> hopper ut av PHP-modus og returnerer HTML-modus som <literal>//</literal> eller <literal>#</literal> ikke kan påvirke. Hvis <link linkend="ini.asp-tags">asp_tags</link> er slått på, vil PHP reagere på samme måten med <literal>// %></literal> og <literal># %></literal>. Derimot hopper ikke <literal></script></literal> taggen ut av PHP-modus med kommentarer på en linje. </simpara> <para> <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <h1>Dette er et <?php # echo 'enkelt';?> eksempel.</h1> <p>Overskriften over vil si 'Dette er et eksempel'.</p> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> <simpara> 'C'-kommentarer slutter på første forekomst av <literal>*/</literal>. Vær sikker på at du ikke nester 'C'-kommentarer. Det er lett å gjøre denne feilen hvis du prøver å kommentere ut store mengder kode. </simpara> <para> <informalexample> <programlisting role="php"> <![CDATA[ <?php /* echo 'Dette er en test'; /* Denne kommentarer skaper problemer */ */ ?> ]]> </programlisting> </informalexample> </para> </sect1> </chapter> <!-- Keep this comment at the end of the file Local variables: mode: sgml sgml-omittag:t sgml-shorttag:t sgml-minimize-attributes:nil sgml-always-quote-attributes:t sgml-indent-step:1 sgml-indent-data:t indent-tabs-mode:nil sgml-parent-document:nil sgml-default-dtd-file:"../../manual.ced" sgml-exposed-tags:nil sgml-local-catalogs:nil sgml-local-ecat-files:nil End: vim600: syn=xml fen fdm=syntax fdl=2 si vim: et tw=78 syn=sgml vi: ts=1 sw=1 -->